Vi rota det litt til mandag morgen da vi skulle ta 0735-toget fra Warszawa mot Vilnius, Litauen, men etter å ha brukt opp den egentlig gode tiden på å finne riktig platform, rakk vi det - som vanlig - likevel, så vidt, bare ikke frokosten...
Toget hadde ingen trillevogn! Heller ingen spisevogn. Men vi hadde jo tid til å kjøpe frokost på grensa til Litauen. Trodde vi. Underveis satt Thorgrim og leste, mens Birte sov litt. En mann med gul vest sa vi måtte forlate toget. Birte bråvåknet og før Thorgrim fikk lagt fra seg boka, var Birte borte. Det viste seg at vogna vi satt i skulle kobles fra, og vi måtte komme oss over i vogna foran. Vi klarte dette også, Birte ganske stressa, Thorgrim litt treig i oppfattelsen som vanlig. Vi fortsatte ferden over grensa der vi trodde vi skulle få kjøpt oss frokost. Men toget var forsinka og fordi grensebyen var "et høl", måtte vi klare oss med et pepperkakehjerte Thorgrim fikk av tidligere så mye omtalte brudepar. Heldigvis hadde hjertet tre års holdbarhetstid...
Vi spiste faktisk ikke annet på 24 timer, ikke før vi hadde funnet et steak house i Vilnius' gamleby - eller det vi trodde var gamlebyen.
En liten (dverg, i følge Birte) asiatisk dame som lukta merkelig, viste oss vei i mørket til vårt neste hostell. Her sov vi i en IKEA-hylle, nederst til høyre.
Vilnius var fin, men gamlebyen var vi visstnok aldri i, i følge kartet vi nettopp sjekka. Bussen som skal ta oss videre til Riga, har havarert, så vi venter på neste avgang. Cilli Pica har merkelige kaker, men vi trives og gleder oss til nest siste etappe.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar