Sitatet er fra Thorgrim, og vi er enige om at det i beste fall er en dårlig kompliment. Ikke fritt for intern humor etter ei uke skinne- og busselangs gjennom Øst-Europa.
(Dato og klokke i denne bloggen er feil ved publisering. Dette innlegget skrives torsdag morgen 0810. De tidligere innleggene er tiden korrigert på.)
Tirsdag kl 1415 kjører Eurolines Luksusbuss med oss ut fra Vilnius og nordover mot nytt land og ny hovedstad. Vi innser at buss på interrail ikke er helt lov, men for en standard og hvilken komfort! Vi storkoser oss og nyter alskens musikkvideoer fra tidlig og seint åttitall. Vi ankommer Riga i mulm og mørke og finner snart vårt siste hostell på turen, Old Town Hostel. Bak en skjult dør, forkledd som bokhylle, åpenbarer sovesalene seg i etasjene oppover. Vi går ut og feirer Birtes A på eksamen med kinesisk mat - med pinner - en god del øl og whiskey. Vi har 12-sengs helt for oss selv, det betyr putekrig og at Thorgrim får et Harry Potter-aktig arr i panna. Birtes feil! Minuspoeng.
Onsdag morgen:
Thorgrim er litt bakpå og er litt treig, synes Birte. Thorgrim dilter etter. Vi går på vårt sikkert 5. julemarked på turen og Birte, 4 år, får karamellisert eple på pinne og glühwein, for det gir man jo en 4-åring. Vi har trålet de julemarkedene som var å oppdrive uten å la oss imponere av noe mer enn antall strikkesokkeboder og ubrukelig juggel. Men vi er stadig ved godt mot, til tross for Thorgrims lille hangover. Vi går likegodt på kino og ser Due Date, verdens mest irriterende film, according to Birte, men vi lo ganske mye. Spiste japansk svin og kylling og avsluttet kvelden som kvelden før, med øl i hostelbaren. Denne gangen uten whiskey.
Torsdag morgen: opp 0410, Thorgrim først fordi han er så snill at det halve kunne vært nok, men Birte er godt fornøyd. Det ble uavgjort på ståoppførstskalaen. Dusj, pakk, taxi, innsjekk, taxfree, borde, sove, GARDERMOEN!
Her er det kaffi og tårevåt avskjed. God jul og takk for reisefølget.
onsdag 15. desember 2010
tirsdag 14. desember 2010
BIRTE, VI HAR IKKE SPIST PÅ 24 TIMER!!!
Vi rota det litt til mandag morgen da vi skulle ta 0735-toget fra Warszawa mot Vilnius, Litauen, men etter å ha brukt opp den egentlig gode tiden på å finne riktig platform, rakk vi det - som vanlig - likevel, så vidt, bare ikke frokosten...
Toget hadde ingen trillevogn! Heller ingen spisevogn. Men vi hadde jo tid til å kjøpe frokost på grensa til Litauen. Trodde vi. Underveis satt Thorgrim og leste, mens Birte sov litt. En mann med gul vest sa vi måtte forlate toget. Birte bråvåknet og før Thorgrim fikk lagt fra seg boka, var Birte borte. Det viste seg at vogna vi satt i skulle kobles fra, og vi måtte komme oss over i vogna foran. Vi klarte dette også, Birte ganske stressa, Thorgrim litt treig i oppfattelsen som vanlig. Vi fortsatte ferden over grensa der vi trodde vi skulle få kjøpt oss frokost. Men toget var forsinka og fordi grensebyen var "et høl", måtte vi klare oss med et pepperkakehjerte Thorgrim fikk av tidligere så mye omtalte brudepar. Heldigvis hadde hjertet tre års holdbarhetstid...
Vi spiste faktisk ikke annet på 24 timer, ikke før vi hadde funnet et steak house i Vilnius' gamleby - eller det vi trodde var gamlebyen.
En liten (dverg, i følge Birte) asiatisk dame som lukta merkelig, viste oss vei i mørket til vårt neste hostell. Her sov vi i en IKEA-hylle, nederst til høyre.
Vilnius var fin, men gamlebyen var vi visstnok aldri i, i følge kartet vi nettopp sjekka. Bussen som skal ta oss videre til Riga, har havarert, så vi venter på neste avgang. Cilli Pica har merkelige kaker, men vi trives og gleder oss til nest siste etappe.
Toget hadde ingen trillevogn! Heller ingen spisevogn. Men vi hadde jo tid til å kjøpe frokost på grensa til Litauen. Trodde vi. Underveis satt Thorgrim og leste, mens Birte sov litt. En mann med gul vest sa vi måtte forlate toget. Birte bråvåknet og før Thorgrim fikk lagt fra seg boka, var Birte borte. Det viste seg at vogna vi satt i skulle kobles fra, og vi måtte komme oss over i vogna foran. Vi klarte dette også, Birte ganske stressa, Thorgrim litt treig i oppfattelsen som vanlig. Vi fortsatte ferden over grensa der vi trodde vi skulle få kjøpt oss frokost. Men toget var forsinka og fordi grensebyen var "et høl", måtte vi klare oss med et pepperkakehjerte Thorgrim fikk av tidligere så mye omtalte brudepar. Heldigvis hadde hjertet tre års holdbarhetstid...
Vi spiste faktisk ikke annet på 24 timer, ikke før vi hadde funnet et steak house i Vilnius' gamleby - eller det vi trodde var gamlebyen.
En liten (dverg, i følge Birte) asiatisk dame som lukta merkelig, viste oss vei i mørket til vårt neste hostell. Her sov vi i en IKEA-hylle, nederst til høyre.
Vilnius var fin, men gamlebyen var vi visstnok aldri i, i følge kartet vi nettopp sjekka. Bussen som skal ta oss videre til Riga, har havarert, så vi venter på neste avgang. Cilli Pica har merkelige kaker, men vi trives og gleder oss til nest siste etappe.
søndag 12. desember 2010
BIRTE, HUSKER DU DEN GANGEN VI MÅTTE STÅ HELT TIL WARSZAWA?
Vi løp alt vi orket, og kom oss såvidt ombord i toget mot Auschwitz-Birkenau etter en lynkjapp frokost i byens store, kjøpesenter. Turen tok ca 1,5 timer og vi fikk en drosjemann i Oswiecim (det polske navnet på Auschwitz) til å kjøre oss de tre kilometerne til Konsentrasjonsleir Auschwitz 1. Her joinet vi en engelsk/texask/australsk/polsk guide og bega oss i vei på en nesten to timer lang vandring gjennom åstedet for noen av historiens mest groteske handlinger. Vi avsluttet omvisningen i Auschwitz-Birkenau der jernbanesporene og perrongen vitnet om siste stoppested for 1,5-2 millioner mennesker for bare 65-70 år siden. Vi hadde heldigvis returbillett, og måtte nok en gang løpe for å rekke Krakowtoget. Det er vanskelig, om ikke umulig, å ikke la seg påvirke av slike omgivelser og historier vi ble servert i Auschwitz.
Vel tilbake i Krakow, fant vi en glimrende indisk restaurant hvor vi inntok sterk indiamat før vi avsluttet kvelden med lokalt øl på en likandes pub i nærheten, selvsagt med fulle nordmenn på nabobordet. Denne gangen ikke fullt så innpåslitne.
Søndag morgen: Thorgrim insisterer på at Birte skrur av vekkerklokken og vi får en ekstra times søvn etter at vår romkamerat laga mye rabalder da han våknet. Vi sjekket ut, fant oss et frokoststed - der de til og med hadde gratis kaffesmaking - og hastet videre med all vår oppakning til toget mot Warszawa. Når vi en gang blir gamle, gamle mennesker, kan vi tenke tilbake på den gangen vi måtte stå hele veien fra Krakow til Warszawa - toget var smekkfullt, men vi skravla i vei og fire timer stående gikk unna i en fei.
Warszawa - by night!
Vi krysset fingrene for at Nathan's Villa hadde to ledige senger til oss. Vi har skjønt særlig tre ting på denne reisen: a) interrail i desember er ikke alltid så kaldt som man skulle tro b) dagene er ekstremt korte og c) vanvligvis overfylte sovesaler er ganske så tomme. Underveis har vi delt rom med 8 andre kun én natt, resten av nettene har vi hatt for oss selv eller delt med én annen. Meget komfortabelt. Thorgrim klager litt over dårlig søvn, mens Birte sover som en stein.
Warszawa bruker tilsynelatende ekstremt mye strøm på juledekorasjoner! Lange gater med vannvittig mye julelys, et enormt juletre som ikke var et tre, men kun lys, intern snøballkrig - som Birte visstnok vant - ved den falne soldats grav, musikkquiz og fryktelig tidlig opp for å rekke nytt tog nordover morgenen etter, oppsummerer Warszawa - kort og greit.
Vel tilbake i Krakow, fant vi en glimrende indisk restaurant hvor vi inntok sterk indiamat før vi avsluttet kvelden med lokalt øl på en likandes pub i nærheten, selvsagt med fulle nordmenn på nabobordet. Denne gangen ikke fullt så innpåslitne.
Søndag morgen: Thorgrim insisterer på at Birte skrur av vekkerklokken og vi får en ekstra times søvn etter at vår romkamerat laga mye rabalder da han våknet. Vi sjekket ut, fant oss et frokoststed - der de til og med hadde gratis kaffesmaking - og hastet videre med all vår oppakning til toget mot Warszawa. Når vi en gang blir gamle, gamle mennesker, kan vi tenke tilbake på den gangen vi måtte stå hele veien fra Krakow til Warszawa - toget var smekkfullt, men vi skravla i vei og fire timer stående gikk unna i en fei.
Warszawa - by night!
Vi krysset fingrene for at Nathan's Villa hadde to ledige senger til oss. Vi har skjønt særlig tre ting på denne reisen: a) interrail i desember er ikke alltid så kaldt som man skulle tro b) dagene er ekstremt korte og c) vanvligvis overfylte sovesaler er ganske så tomme. Underveis har vi delt rom med 8 andre kun én natt, resten av nettene har vi hatt for oss selv eller delt med én annen. Meget komfortabelt. Thorgrim klager litt over dårlig søvn, mens Birte sover som en stein.
Warszawa bruker tilsynelatende ekstremt mye strøm på juledekorasjoner! Lange gater med vannvittig mye julelys, et enormt juletre som ikke var et tre, men kun lys, intern snøballkrig - som Birte visstnok vant - ved den falne soldats grav, musikkquiz og fryktelig tidlig opp for å rekke nytt tog nordover morgenen etter, oppsummerer Warszawa - kort og greit.
lørdag 11. desember 2010
1700 er det nye dobbelte av 1500...
At Krakow er en fin, gammel (som i: fin, gammel dame) by, er vi skjoent (pokker, dette tastaturet har ikke oe. Eller: oe har det jo, men ikke den norske bokstaven som representeres av komboen oe...dere vet...) enige om, og at julemarked i lett snoestorm ikke er heftig innbydende, er herved en avtale.
Vi ankom Krakow etter altfor mange timer paa tog. Det er moro med tog, men naar du tror det skal ta 7 og ender opp med aa ta 12 timer, blir du litt rastloes. Da vi i forrige innlegg trodde vi nesten var i Warszawa hadde vi i virkeligheten mange timer igjen, og til slutt ankom vi Krakow kl 23 torsdag kveld.
Lonely Planet-boken til Birte, som er fantastisk bra (jada, baade boken og Birte), fortalte oss om overnattingsstedene Nathan`s Villa, Dizzy Daisy og Bling Bling. Vi haapet jo paa Bling Bling, men endte opp paa Dizzy Daisy, et hostel 10 minutters gange fra jernbanestasjonen. Her sitter vi naa og nerder paa facebook og altsaa blogger om siste dagers... hendelser. Dizzy Daisy betyr vel noe saann som `svimmel ku`, men kuer har vi sett lite til. Her er prima standard og snorkende spanjakker, men vi overlever. I overraskende godt humoer og etter en lang traskedag gjennom Krakows steingamle gater, med paafoelgende sterkoel paa Hard Rock Cafe der Askim Roerleggerforening (eller no`) hadde julebord, og hvor baatselger Fred - fra Askim, tror vi - elget seg innpaa og ga oss noen minnerike sjekketriks/matematiske finurligheter, derav innleggets overskrift, fightet vi oss gjennom en klassisk sovesalnatt med nevnte spanjakker, og er naa, loerdag morgen kl 0855, klar for tog til Auschwitz-Birkenau hvor vi regner med aa joine en engelsk guide gjennom en moerk del av krigshistorien.
Vi planlegger aa bli her til i morgen, da vi maa begi oss nordover for aa rekke Riga tirsdag kveld, eller deromkring.
Ingen av fotballpubene her ville vise haandballkampen i gaar, det kan vi ikke forstaa, saa vi streamet den paa telefonen. Den regninga blir det stas aa motta :)
For oevrig er vi fremdeles ved godt mot, og fryser i alle fall ikke.
Vi ankom Krakow etter altfor mange timer paa tog. Det er moro med tog, men naar du tror det skal ta 7 og ender opp med aa ta 12 timer, blir du litt rastloes. Da vi i forrige innlegg trodde vi nesten var i Warszawa hadde vi i virkeligheten mange timer igjen, og til slutt ankom vi Krakow kl 23 torsdag kveld.
Lonely Planet-boken til Birte, som er fantastisk bra (jada, baade boken og Birte), fortalte oss om overnattingsstedene Nathan`s Villa, Dizzy Daisy og Bling Bling. Vi haapet jo paa Bling Bling, men endte opp paa Dizzy Daisy, et hostel 10 minutters gange fra jernbanestasjonen. Her sitter vi naa og nerder paa facebook og altsaa blogger om siste dagers... hendelser. Dizzy Daisy betyr vel noe saann som `svimmel ku`, men kuer har vi sett lite til. Her er prima standard og snorkende spanjakker, men vi overlever. I overraskende godt humoer og etter en lang traskedag gjennom Krakows steingamle gater, med paafoelgende sterkoel paa Hard Rock Cafe der Askim Roerleggerforening (eller no`) hadde julebord, og hvor baatselger Fred - fra Askim, tror vi - elget seg innpaa og ga oss noen minnerike sjekketriks/matematiske finurligheter, derav innleggets overskrift, fightet vi oss gjennom en klassisk sovesalnatt med nevnte spanjakker, og er naa, loerdag morgen kl 0855, klar for tog til Auschwitz-Birkenau hvor vi regner med aa joine en engelsk guide gjennom en moerk del av krigshistorien.
Vi planlegger aa bli her til i morgen, da vi maa begi oss nordover for aa rekke Riga tirsdag kveld, eller deromkring.
Ingen av fotballpubene her ville vise haandballkampen i gaar, det kan vi ikke forstaa, saa vi streamet den paa telefonen. Den regninga blir det stas aa motta :)
For oevrig er vi fremdeles ved godt mot, og fryser i alle fall ikke.
torsdag 9. desember 2010
CODZIENNIE SWIEZE
Chrupiaca salata z kurczakiem w sosie musztardowo-ziolowym
Dette spiser vi som vår første frokost i Polen noensinne (bortsett fra Birte som har vært i Warszawa en gang, da spiste hun frokost).
Flyet fra Bergen, det rosa og lilla (men stora) til WizzAir, var 40 minutter forsinket i går kveld; jeg var selvutnevnt velkomstkomité da Birte til slutt ankom litt før midnatt. Mari: jeg glemte yoghurt...
Da jeg selv inntok Gdansk i går 15:21, drosjet jeg meg frem mot vårt Hostel Gdansk, som IKKE må forveksles med Hotel Gdansk hvor drosjesjåføren satt meg av...
Birte hadde gjort en suveren jobb som reiseleder allerede da hun bestilte rom på hostellet, det fineste vi noen gang har kampet på! 2 poeng til Birte, selv om vi måtte hviske i 3 timer.
Til den latterlig nette sum av 126 G (gærninger) ((=252 kr)) har vi torsdag morgen fått to billetter til 1040-toget fra Gdansk via Warszawa til Krakow, og inntar deretter tidligere nevnte frokost. I tidligere nevnte Krakow er planen foreløpig ukjent, men vi regner nok med å bli der noen dager, kanskje ta en tur til Birkenau eller Auschwitz, med tog. Bare dét er unektelig litt rart å tenke på...
Julekonsert (selv om jeg egt har fått kvota mi i Berlin), julemarked, glühwein og annet kos står nok på lista når vi bare får laget den.
PÅ DETTE TOGET HAR DE OGSÅ TRILLEVOGN! Jeg skal flytte til Polen (eller mase på hvem det nå enn er som sjefer i NSB og be dem vurdere gjeninnføring av Trillevogntjenesten AS!)
Vi tror vi nærmer oss Warszawa nå, ankommer Krakow i 18-tiden. Note to self: Bestille Krakowsk overnatting.
Vi er passe trøtte etter kort natts søvn, men ved godt mot. Birte sover, Thorgrim spiser sjokolade fra trillevogn.
Dette spiser vi som vår første frokost i Polen noensinne (bortsett fra Birte som har vært i Warszawa en gang, da spiste hun frokost).
Flyet fra Bergen, det rosa og lilla (men stora) til WizzAir, var 40 minutter forsinket i går kveld; jeg var selvutnevnt velkomstkomité da Birte til slutt ankom litt før midnatt. Mari: jeg glemte yoghurt...
Da jeg selv inntok Gdansk i går 15:21, drosjet jeg meg frem mot vårt Hostel Gdansk, som IKKE må forveksles med Hotel Gdansk hvor drosjesjåføren satt meg av...
Birte hadde gjort en suveren jobb som reiseleder allerede da hun bestilte rom på hostellet, det fineste vi noen gang har kampet på! 2 poeng til Birte, selv om vi måtte hviske i 3 timer.
Til den latterlig nette sum av 126 G (gærninger) ((=252 kr)) har vi torsdag morgen fått to billetter til 1040-toget fra Gdansk via Warszawa til Krakow, og inntar deretter tidligere nevnte frokost. I tidligere nevnte Krakow er planen foreløpig ukjent, men vi regner nok med å bli der noen dager, kanskje ta en tur til Birkenau eller Auschwitz, med tog. Bare dét er unektelig litt rart å tenke på...
Julekonsert (selv om jeg egt har fått kvota mi i Berlin), julemarked, glühwein og annet kos står nok på lista når vi bare får laget den.
PÅ DETTE TOGET HAR DE OGSÅ TRILLEVOGN! Jeg skal flytte til Polen (eller mase på hvem det nå enn er som sjefer i NSB og be dem vurdere gjeninnføring av Trillevogntjenesten AS!)
Vi tror vi nærmer oss Warszawa nå, ankommer Krakow i 18-tiden. Note to self: Bestille Krakowsk overnatting.
Vi er passe trøtte etter kort natts søvn, men ved godt mot. Birte sover, Thorgrim spiser sjokolade fra trillevogn.
onsdag 8. desember 2010
OG VINNERNE ER...
Siv og Ørjan har giftet seg!! På selveste bursdagssengefrokosten på mandag, med alle mann til stede, fridde Siv, sannsynligvis svarte Ørjan JA, men det husker vi ikke helt. Og i går klokka 14 på Norwegischer Botschaft ved Tiergarten, ga de, med Harald og meg som vitner, hverandre sine JAAAAAAAA! Halvor måtte dessverre dra til Stavanger for konserter, men etter vielsen var han med da brudgom Ørjan, vitner Harald og jeg - og Halvor sang for Siv - mens Siv filmet det hele.
Diplomatfolkene på Ambassaden hadde ikke opplevd maken. Ikke vi heller :)
Det går litt lenger mellom blogginnleggene om dagen. Når man har det morsomt, går tiden fryktelig fort, og man glemmer de viktige tingene i livet, slik som blogging.
Etter vielsen, gikk vi en (sannsynligvis) romantisk tur i Tiergarten mens brudeparet ringte sine familier og berettet de glimrende nyheter. Harald og jeg gikk litt bak og koste oss med pepperkaker.
Vi trasket til Hackescher Markt hvor vi inntok fantastisk julemiddag og et suverent godt øl; litt lambic-aktig, 10 komma noe prosent og ganske dyr.
Brura og gomen måtte hjem til H&Hs leilighet og pakke til brudeferden som seinere samme kveld gikk til: OSLO!!!
Harald og jeg slo ihjel kvelden med øl og akevitt - og en döner-cheeseburger nede på hjørnet, helt på tampen.
I morges, ONSDAG, presterte jeg å pakke ryggsekken, labbe til U-banen og rekke 2. sommerferiedels 1. etappetog fra Berlin Friedrichstrasse til Szczecin Polen med hele 8 minutter! Så god tid er jeg ikke vant til, så jeg surra nok litt rundt på perrongen av mangel på noe annet å ta meg til i den lange ventetiden.
Det er nå jeg må konkludere 1. del av sommerferien 2010, og jeg vil begynne med å sitere Ørjan da han våknet opp på sin egen bryllupsdag, tradisjonen tro; ved siden av meg: "I natt har jeg sovet som en stein, som ruller ganske mye rundt."
Berlin, asså! For en by! Her kan vi bygge og her kan vi bo. An auf hinter in neben über unter den Linden!
Del 2:
Ut fra Berlin forsøkte jeg å holde meg våken og ikke være sulten. Jeg oppnådde etterhvert det motsatte, men fikk meg - etter to timer gjennom tysk, og etterhvert polsk skog og mark - endelig noe merkelig å spise på Jernbanekiosken i Szczecin. Her tar de selvsagt verken Euro eller norske kroner, men jeg vet man må gange eller dele på to for å fatte prisene her. Dessuten snakker de jo helt og holdent uforståelig. Jeg fikk i alle fall kjøpt billett videre mot Gdansk og på toget - her sitter jeg i tastende stund - stappet jeg i meg denne merkelige maten som var en pizzabagett med halvvarm grillpølse i midten. Den så jeg dessverre ikke da jeg kjøpte "greien".
Anyways, dette toget er ganske kaldt, og jeg gleder meg veldig til å komme fram og få ny reiseleder! Birte skal bare tvinge seg gjennom årets siste eksamen, så hopper (!) hun på Wizzairs direktefly fra Bergen og lander på Gdansk Airport kl 23. Da bør jeg vel innfinne meg.
Inntil videre/det motsatte er bevist: Ha en fortreffelig 8. dag i Bjåfjell!
Diplomatfolkene på Ambassaden hadde ikke opplevd maken. Ikke vi heller :)
Det går litt lenger mellom blogginnleggene om dagen. Når man har det morsomt, går tiden fryktelig fort, og man glemmer de viktige tingene i livet, slik som blogging.
Etter vielsen, gikk vi en (sannsynligvis) romantisk tur i Tiergarten mens brudeparet ringte sine familier og berettet de glimrende nyheter. Harald og jeg gikk litt bak og koste oss med pepperkaker.
Vi trasket til Hackescher Markt hvor vi inntok fantastisk julemiddag og et suverent godt øl; litt lambic-aktig, 10 komma noe prosent og ganske dyr.
Brura og gomen måtte hjem til H&Hs leilighet og pakke til brudeferden som seinere samme kveld gikk til: OSLO!!!
Harald og jeg slo ihjel kvelden med øl og akevitt - og en döner-cheeseburger nede på hjørnet, helt på tampen.
I morges, ONSDAG, presterte jeg å pakke ryggsekken, labbe til U-banen og rekke 2. sommerferiedels 1. etappetog fra Berlin Friedrichstrasse til Szczecin Polen med hele 8 minutter! Så god tid er jeg ikke vant til, så jeg surra nok litt rundt på perrongen av mangel på noe annet å ta meg til i den lange ventetiden.
Det er nå jeg må konkludere 1. del av sommerferien 2010, og jeg vil begynne med å sitere Ørjan da han våknet opp på sin egen bryllupsdag, tradisjonen tro; ved siden av meg: "I natt har jeg sovet som en stein, som ruller ganske mye rundt."
Berlin, asså! For en by! Her kan vi bygge og her kan vi bo. An auf hinter in neben über unter den Linden!
Del 2:
Ut fra Berlin forsøkte jeg å holde meg våken og ikke være sulten. Jeg oppnådde etterhvert det motsatte, men fikk meg - etter to timer gjennom tysk, og etterhvert polsk skog og mark - endelig noe merkelig å spise på Jernbanekiosken i Szczecin. Her tar de selvsagt verken Euro eller norske kroner, men jeg vet man må gange eller dele på to for å fatte prisene her. Dessuten snakker de jo helt og holdent uforståelig. Jeg fikk i alle fall kjøpt billett videre mot Gdansk og på toget - her sitter jeg i tastende stund - stappet jeg i meg denne merkelige maten som var en pizzabagett med halvvarm grillpølse i midten. Den så jeg dessverre ikke da jeg kjøpte "greien".
Anyways, dette toget er ganske kaldt, og jeg gleder meg veldig til å komme fram og få ny reiseleder! Birte skal bare tvinge seg gjennom årets siste eksamen, så hopper (!) hun på Wizzairs direktefly fra Bergen og lander på Gdansk Airport kl 23. Da bør jeg vel innfinne meg.
Inntil videre/det motsatte er bevist: Ha en fortreffelig 8. dag i Bjåfjell!
tirsdag 7. desember 2010
Dagene flyr + GREAT NEWS!!
Søndag fortsatte med julemarked, glühwein og deilig middag, og husker jeg ikke feil - også noe halvgodt Berlinøl :)
Mandag i Berlin: ØRJAN ER 31! - den sprøeste og gøyeste mandagen jeg noen gang har hatt - i Berlin, med en fantastisk sengefrokost og påfølgende hemmelig moro som ikkje kan avsløres før etter kl 14 i dag...
Ørjan fikk 5 (!) billetter til Sir John Eliot Gardiner, Monteverdi Choir og Baroque Soloists med Bachs Adventskantater i Berlinfilharmonien - etter dette er det ingen vits i å gå på konsert igjen. Ikkje i år, i alle fall.
Vi vandra rundt i Volksparker og nøt været og en kaffe dann und wann, møtte noen studievenner av Halvor og spiste - som hver dag her - et herlig middagsmåltid! Sjelden har vi spist så mye og blitt så stappmette. Men alltid plass til tysk, mektig dessert.
I dag, tirsdag, er den store dagen! Jeg har lånt skjorte, slips og dressjakke av Harald, vi har funnet fram pass og noter og er ganske klare. Vi skal bare finne den norske ambassaden først. (For ordens skyld: Dette handler ikke først og fremst om Harald og meg).
Rapport fortsetter etter kl 14... Parapamparapamparapam! KSSSH!!
Mandag i Berlin: ØRJAN ER 31! - den sprøeste og gøyeste mandagen jeg noen gang har hatt - i Berlin, med en fantastisk sengefrokost og påfølgende hemmelig moro som ikkje kan avsløres før etter kl 14 i dag...
Ørjan fikk 5 (!) billetter til Sir John Eliot Gardiner, Monteverdi Choir og Baroque Soloists med Bachs Adventskantater i Berlinfilharmonien - etter dette er det ingen vits i å gå på konsert igjen. Ikkje i år, i alle fall.
Vi vandra rundt i Volksparker og nøt været og en kaffe dann und wann, møtte noen studievenner av Halvor og spiste - som hver dag her - et herlig middagsmåltid! Sjelden har vi spist så mye og blitt så stappmette. Men alltid plass til tysk, mektig dessert.
I dag, tirsdag, er den store dagen! Jeg har lånt skjorte, slips og dressjakke av Harald, vi har funnet fram pass og noter og er ganske klare. Vi skal bare finne den norske ambassaden først. (For ordens skyld: Dette handler ikke først og fremst om Harald og meg).
Rapport fortsetter etter kl 14... Parapamparapamparapam! KSSSH!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)